//gem citater in arrays



quotes = new Array(5);

authors = new Array(5);



quotes[0] = "Jeg kan ligge paa Ryg i disse underlige Nætter at tegne med min Sko langs Stjærne, og vinke til mig selv der oppe. En føler sig beskuet av en likeledes ulykkelig Sjæl der ute under en likeledes evig Himmel, og man får denne underlige Trang til at sætte den sidste Streg, det sidste Punktum i Rædsel for at ha beskuet denne fuldkomne Nat.";

authors[0] = "Knut Hamsun, Mysterier";

//quotes[0] = "Jeg er fra Jorden og Skogen med alle mine R&oslash;tter. I byene bare lever jeg et kunstig Liv med kafeer og Aandrigheter og alskens Hj&aelig;rnetull. Men jeg er fra Jorden. Og man skulde ikke gaa ut fra at jeg &quot;bare dikter&quot; naar jeg skriver om den.";

//authors[0] = "Knut Hamsun, Knut Hamsun";



//quotes[1] = "Saa kloge er ikke vi Mennesker, vi vil ikke opgive Illusionen om at vare længe. Midt i Ansigtet paa Gud og Skæbnen prøver vi at trasse os frem til Eftermæle og Udødelighed, at kysse og klappe vor egen Taabelighed, at visne ned til Bunden uden Stil og uden Holdning.";

//authors[1] = "Knut Hamsun, Paa Gjengrodde Stier";

quotes[1] = "Livet skal behandles som en kvinde. Skal man ikke v&aelig;re galant mot livet og la hende vinde p&aring; sig? Man skal gi sig og gi sig og la alle skatter ligge.";

authors[1] = "Rosa";



quotes[2] = "Bare Nat, et kokende Mørke omkring mig. Jeg blinker og tror jeg lever endnu, jeg har ogsaa Liv i mine Fingrer og jeg hænger fast ved Livet.";

authors[2] = "Knut Hamsun, Ny Jord";

//quotes[2] = "Jeg er en fremmed, en tilv&aelig;relsens utl&aelig;nding, Guds fikse id&eacute;, kald mig hvad I vil.";

//authors[2] = "Knut Hamsun, Mysterier";



//quotes[3] = "Da jeg vaagned, var Natten forbi. Ak jeg havde i lang Tid gaat om i en sørgelig Tilstand, fuld af Feber, ventende paa at falde om av en eller anden Sygdom. Tingene vendtes op og ned for mig, jeg saa alt med betændte øjne, en dyb Sørgmodighed behersked mig. <br><br> Nu var det over.";

//authors[3] = "Knut Hamsun, Pan";

quotes[3] = "Jeg hadde så tydelig mærket at når jeg sultet litt længe av gangen var det likesom min hjærne randt mig stille ut av hodet og gjorde mig tom. Mit hode blev let og fraværende, jeg følte det ikke længere på mine aksler.";

authors[3] = "Knut Hamsun, Sult";



quotes[4] = "Jeg var engang som mine kammerater. De har holdt trit med tiden, jeg har ikke. Nu er jeg som ingen anden. Desværre. Gudskelov.";

authors[4] = "Knut Hamsun";

//quotes[4] = "Jeg raker ikke til alle store mænd, men jeg bedømmer jo ikke en mands størrelse efter omfanget av den bevægelse han har fåt istand, jeg bedømmer ham ut fra mig selv, fra min lille hjærnes eget skjøn, fra min sjælelige ævne til at vurdere. Jeg bedømmer ham så at si efter den smak jeg får i munden av hans virksomhet. Det er ikke vigtighet dette, det er utslag av mit blods subjektive logik.";

//authors[4] = "Knut Hamsun, Mysterier";



quotes[5] = "Nej, herregud, så pæn De er da, barn!";

authors[5] = "Knut Hamsun, da han møder sin kone Marie for første gang";

//quotes[5] = "Du gav alt, alt gav du, og det kosted dig ingen Overvindelse; ti du var selve Livets berusede Barn. Men andre, som sparer karrig endog paa sit Blik, kan ha hele min Tanke. Hvorfor? Spør de tolv Maaneder og Skibene paa Havet, spør Hjærtets gaadefulde Gud ...";

//authors[5] = "Knut Hamsun, Pan";



//quotes[6] = "Og Mørket ruget omkring mig, alting var stille, alting. Men oppe i Højden suset den evige Sang, Veiret, den fjærne, toneløse Summen som aldrig tier. Jeg lyttet så længe til dette endeløse, Syke Sus at det begyndte at forvirre mig; det var visselig Symfonierne fra de rullende Verdener over mig, Stjærnerne som intonerte en Sang.";

//authors[6] = "Knut Hamsun, Sult";

quotes[6] = "Saledes var Kjærligheten.<br><br>Nei nei, den var atter meget anderledes og den var som ingen anden Ting i hele Verden. Den kom en Vaarnat til Jorden da en Yngling saa to Øine, to Øine. Han stirret og saa. Han kysset en Mund, da var det som to Lys traf hverandre i hans Hjærte, en Sol som lynte mod en Stjærne. Han faldt i en Favn, da hørte og saa han intet mere i hele Verden. <br><br>Kjærligheten er Guds første Ord, den første Tanke som sejlet gennem hans Hjærne. Da han sa: Bliv lys! blev det Kjærlighet. Og alt han hadde skapt var såre godt og han vilde intet ha ugjort igjen derav. Og Kjærligheten blev Verdens Ophav og Verdens Hersker; men alle dens Veier er fulde af blomster og Blod, Blomster og Blod.";

authors[6] = "Knut Hamsun, Victoria";



quotes[7] = "Den fattige intelligente er langt finere Iakttaker end den rige intelligente. Den fattige ser sig om for hvert Skridt han tar, lytter mistænksomt til hvert Ord han hører av de Mennesker han træffer; hver Skridt han selv tar stiller saaledes hans Tanker og Følelser en Opgave, et Arbejde. Han er lydhør og følsom, han er en erfaren Mand, hans Sjæl har Braandsaar.";

authors[7] = "Knut Hamsun, Sult";

//quotes[7] = "Vi viser kanskje civilisasjon, vi viser ikke kultur. Vi civiliseres, overciviliseres, men vi taper i ånd.";

//authors[7] = "Knut Hamsun, Festina Lente (Artikel)";



//quotes[8] = "Enten er det sandt, eller saa ved jeg ikke hvad jeg siger. Et af to.";

//authors[8] = "Knut Hamsun, Pan";

quotes[8] = "Vi erfarede lidt om de hemmelige Bevægelser, som bedrives upaaagtet paa de afsides Steder i Sjælen, den Fornemmelsernes uberegnelige Uorden, udenom det delikate Fantasiliv holdt under Luppen, disse Tankens og Følelsens Vandringer i det Blaa, skridtløse, sporløse Rejser med Hjærnen og Hjærtet, sælsomme Nervevirksomheder, Blodets Hvisken, Benpibernes Bøn, hele det ubevidste Sjæleliv.";

authors[8] = "Knut Hamsun, Fra det ubevidste Sjæleliv, artikel 1890";



quotes[9] = "Hvad gjorde Ektemanden i den henrivende franske Roman da han kom hjem og fandt sin Kones Elsker i Soveværelset? Først hilste han, saa lyste han Elskeren nedover Trapperne med en Lampe: Pas paa! advaret han, dér er et daarlig Trin, gaa ikke paa Næsen, Min herre! Altsaa en verdensmands optræden, Gratie, slepent Væsen.";

authors[9] = "Knut Hamsun, Den Siste Glæde";

//quotes[9] = "Og Mørket ruget omkring mig, alting var stille, alting. Men oppe i Højden suset den evige Sang, Veiret, den fjærne, toneløse Summen som aldrig tier. Jeg lyttet så længe til dette endeløse, Syke Sus at det begyndte at forvirre mig; det var visselig Symfonierne fra de rullende Verdener over mig, Stjærnerne som intonerte en Sang.";

//authors[9] = "Knut Hamsun, Sult";



quotes[10] = "Men blide stunder det har alle. En Fange sitter på sin Kjærre og kjører til Skafottet, en Spiker gnager ham i Sætet, han flytter sig og føler det mere behagelig.";

authors[10] = "Knut Hamsun, Paa Gjengrodde Stier";

//quotes[10] = "Mysteriet skal ikke forst&aring;s, det er ikke til underholdning. Men vil men forvanske og utviske store og hellige forestillinger da skal man &quot;forklare&quot; mysteriet, gj&oslash;re det lettfattelig, tr&aelig;kke det ned til et kirkepublikums forstand, amerikanisere det";

//authors[10] = "Knut Hamsun, Stridende Liv";







//udregn tilfældigt index

index = Math.floor(Math.random() * quotes.length);



//vis citat



// document.write('&quot;');

document.write(quotes[index]);

document.write('<p class="mini"><strong>(' + authors[index] +')</strong></p>');

document.write('');



//slut